Det har nå gått hundre år siden de første elektriske lysene kunne tennes i Ski og Kråkstad. Helt siden 1903 hadde det gått ei høyspentlinje gjennom kommunen uten at den kom lokalbefolkningen til gode. I 1917 ble det endelig orden på dette og mange kunne møte høstmørket med nye elektriske lamper.

De første kraftverkene
Utbyggingen av elektrisitet i Norge begynte på slutten av 1800-tallet. De første vannkraftverkene blei tatt i bruk rundt 1880. Dette var små kraftverk knyttet til industrivirksomheter og produserte strøm til belysning. I 1885 startet Laugstol Brug i Skien opp produksjon av kraft og solgte som det første kraftverket i landet, strøm til vanlige abonnenter. Det første kommunale kraftverket kom i drift i Hammerfest i 1891.

Det var imidlertid ikke bare fossefall som skapte kraften i disse første kraftverkene. Da Christiania Elektricitetsværk startet opp driften i 1892, var det en dampmaskin som produserte strømmen. Det første vannkraftverket som produserte strøm til hovedstaden kom i 1900. Dette var Hammeren kraftverk i Maridalen.

Lokal kraftproduksjon
Det skulle imidlertid ta noen år før de første abonnentene i Ski og Kråkstad kunne tenne de elektriske lampene hjemme. Det første som måtte utredes var hvor det kunne hentes elektrisk kraft fra. Vår kommune er jo forholdsvis flat, og selv om den er rik på vann og dermed også bekker og elver, er det liten fallhøyde på disse, noe som gjør de uegnet til kraftproduksjon i større skala. Riktignok undersøkte man mulighetene for å bruke Bindingsvann til dette formålet, men kom til at kapasiteten var for liten og vanntilførselen for usikker.

Vannet kunne imidlertid brukes til lokal kraftproduksjon og gårdbruker Ivar Gundersen ved Fjeld gård bygde opp et privat anlegg ved vannet i 1913. Dette produserte nok strøm til å forsyne gårdbruker Gundersen selv, samt deler av nabolaget. Dermed var det en liten utkant nordøst i kommunen som faktisk fikk strøm først. Dette private anlegget var i drift fram til 1966.

Strøm til hovedstaden
I og med at kapasiteten lokalt ikke var tilstrekkelig, måtte man begynne å se seg om etter mulige kraftkilder utenfor kommunens grenser og da var det nærliggende å rette blikket østover mot Glomma.

Det var dessuten en svært god grunn for å vurdere dette alternativet: Helt siden 1903 hadde det gått ei høyspentlinje gjennom kommunen fra Kykkelsrud-anlegget vest for Askim og inn til Kristiania. Strømmen hadde dermed på sett og vis kommet til kommunen. Problemet var bare at den ikke stoppet her, men gikk tvers gjennom.

For mange var det nok frustrerende å kunne se kraftledningene der de gikk fra anlegget ved Glomma og inn til hovedstaden uten at de selv kunne gjøre seg nytte av strømmen de førte.

Lokale initiativ
En av de som grep fatt i denne saken var daværende kommunelege i Kråkstad, dr. Lorentz Chr. Eger. Høsten 1909 tok han kontakt med drifts-bestyrer Bernhard Thams ved Glommens Træsliberi. Han rettet en forespørsel til selskapet om mulig-hetene for å få anlagt ei kraftlinje til Ski. Svaret han fikk fra driftsbestyreren var imidlertid nedslående. Et slikt anlegg mente han ikke ville lønne seg økonomisk å bygge.

Eger var ikke den eneste som tok kontakt med kraftselskapet og fikk avslag. To år tidligere hadde Landbrukshøgskolen på Ås også rettet en forespørsel til Glommens Træsliberi med spørsmål om å kunne ta ut elektrisk kraft fra et punkt ved Kråkstad stasjon. Landbrukshøgskolen hadde allerede et eget dampdrevet kraftverk som ble satt i drift i 1901, men i 1907 var dette så tungt belastet at de prøvde å hente energi fra et annet sted. Forhandlingene førte i midlertid ikke fram og høgskolen valgte å bygge ut sitt eget anlegg.

I Drøbak fikk man etter hvert en lignende utfordring. Der hadde de bygd et kraftverk drevet av en dieselmotor i 1911. Kapasiteten ble fort sprengt og nye abonnenter kunne ikke tilkobles. Spørsmålet var om de burde kjøpe inn ytterligere ett dieselaggregat eller om det lot seg gjøre å få strøm fra et eksternt kraftverk.

En ettertraktet vare
Elektrisitetsspørsmålet engasjerte mange. I avisen Øieren kunne en lese flere artikler om elektrisitetens fortrinn. I januar 1910 kunne avisen fortelle at man kunne bruke elektrisitet til både matlaging og oppvarming til en billig penge og viste til erfaringer fra Sandnes.

Bøndene så for seg at den elektriske kraften kunne gjøre gårdsarbeidet lettere blant annet ved å bruke energien til å drive melkemaskiner. Ulike former for småindustri kunne gjøre seg nytte av strømmen til å drive små motorer, noe som ville lette arbeidet betraktelig.

Flere kommuner i området begynte også å opprette egne elektrisitetsverk. Både Spydeberg og Rakkestad startet opp arbeider med slike verk i 1912. I januar 1914 kunne Øieren fortelle at Enebakk skulle få sitt eget elektrisitetsverk.

Follo Kraftselskap blir dannet
Etter hvert var det tydelig at noe måtte gjøres for å løse situasjonen. Det blei arrangert et stort felles-møte for de interesserte i elektrisitetsspørsmålet på Landbrukshøgskolen i Ås. På møtet ble det nedsatt en komité med representanter fra Kråkstad, Oppegård, Ås, Nesodden, Drøbak og Frogn. Komitéen utnevnte et arbeidsutvalg bestående av tre menn som skulle forhandle med Glommens Træsliberi om bygging av ledningsnett og leveranser av energi.

Et slikt interkommunalt samarbeid skulle vise seg å bære frukter. Så snart komitéen hadde skaffet seg oversikt over energibehovet, henvendte de seg til Glommens Træsliberi som påbegynte undersøkelsen av å bygge en fjernlinje fra Skiseng, via Ås, til Drøbak. Våren 1914 fikk Glommens Træsliberi konsesjon på denne linja.

I slutten av mai 1914 ble det avholdt et nytt møte, denne gangen i Drøbak. Her møttes representanter fra samarbeidskommunene og driftsbestyrer ved Glommens Træsliberi, ingeniør Parmann. De frammøtte var enige om at et samarbeid mellom kommunene var viktig for å få til en gunstig løsning på elektrisitets-spørsmålet.

Formennene i de kommunale elektrisitetskomitéene dannet et arbeidsutvalg som skulle jobbe videre med saken. Våren 1915 kom arbeidsutvalget med et forslag om at det skulle dannes et interkommunalt kraftselskap med navnet Follo Kraftselskap. Dette selskapet skulle stå for bygging og drift av ei 20.000 volts kraftlinje fra Skiseng og videre til de respektive kommunene. Hver enkelt kommune skulle så ha sitt eget fordelingsnett.

Saken blei forelagt kommunestyrene i samarbeidskommunene og enstemmig vedtatt. Dermed var Follo Kraftselskap dannet. Lover for selskapet blei vedtatt i desember 1915.

Utbygging og verdenskrig
Da utbyggingen av ledningsnettet i Follo startet, var det ei urolig tid både i Europa og i verden ellers. 1.verdenskrig herjet og i 1917 kom revolusjonen i Russland. Selv om krigføringen ikke berørte Norge direkte, førte den til ulike utfordringer også her til lands. Follo Kraftselskap hadde bestilt inn store mengder kobbertråd fra USA til en rimelig penge, men før det var mulig å få fraktet den til Norge ble det innført utførselsrestriksjoner. Som en følge av disse, fikk selskapet bare lov å sende rundt 40% av kobbertråden ut av landet. Resten ble liggende ei stund på lager i USA før den blei solgt med en pen fortjeneste.

Høsten 1917 ble et skip på vei fra København til Oslo oppbrakt av et tysk marinefartøy. Fartøyet fraktet blant annet elektrisk utstyr bestilt av Follo Kraftselskap. Utstyret blei beslaglagt av tyskerne.

Mye av utstyret ellers blei levert av norske firma. Dermed fikk ikke den pågående verdenskrigen så store konsekvenser for selskapet. Jernmastene blei levert av et firma i Larvik og betongsoklene av A. Kristensen i Askim. Firmaet i Askim fikk dessuten oppdraget med å sette opp master, strekke ledninger og montere transformatorkiosker i alle kommunene med unntak av i Kråkstad. Her benyttet kommunen seg delvis av sine egne folk.

Strømmen kommer
Om morgenen søndag 8.juli 1917 ble strømmen satt på i Kråkstad kommune. Med dette var ei helt ny tid kommet til kommunen selv om langt fra alle hadde fått innlagt strøm. I første omgang var det bare området rundt Ski stasjon som ble koblet til nettet. En knapp måned seinere blei strømmen koblet til transformatoren ved Kråkstad stasjon. Utbyggingen av nettet gikk deretter sakte, men sikkert fram.

Den endelige overleveringen av linjeanleggene foregikk lørdag 28.juni 1919. Dette ble markert med en stor fest hos gårdbruker Thorleif Johannson på Søndre Ski. Menyen inneholdt flere lekre retter som gjestene satte stor pris på. Siden gården ligger like ved Skiseng, blei det også anledning til en liten omvisning på det nye anlegget. Driftsbestyrer O. Klavestad loste forsamlingen rundt og forklarte hvordan det hele var bygd opp.

Foto:
Skiseng, ca. 1917-18.
Fotonummer: SKIB 009 056
Fotograf: ukjent.
Foto fra Ski lokalhistoriske arkiv.

Arkivkilder:
Ski lokalhistoriske arkiv: Arkiv S2-1001: Follo Energiverk.

Trykte kilder
Hagemann, Gro: Aschehougs Norgeshistorie, bind 9, Aschehoug, Oslo 1997.
Øieren, følgende utgaver: 19.januar 1910, 16.november 1912, 27.november 1912, 7.desember 1912, 23.januar 1914,
Østlandets Blad 27.juni 1919, 1.juli 1919 og 8.juli 2017 (nettversjon) – artikkel skrevet av Helge Aas og Harald Stokkeland.
Østlid, M.: Kråkstad, en bygdebok, bind 1, Hamar 1929.

Nettkilder:
Statnett.no.
Østlandets Blad