Bildet ovenfor viser familien Hemsen på bededag i 1911. Thorleif Hemsen var distriktsveterinær. Han var gift med danske Betty. Barnet er deres eldste datter, Ellen, født 4.desember 1910. Familien bodde på Sander østre fra de giftet seg på nyttårsaften i 1909 og til deres hus, Glitre, sto klart i 1912.

Bededag i 2011
I våre dager markeres bots- og bededag søndag før allehelgensdag. I år (2011) er dette 30.oktober. Men bildet gir snarere et inntrykk av vårstemning enn å være tatt seint på høsten. Så når ble egentlig bots- og bededag markert for hundre år siden?

Bededag i oldkirke og middelalder
Når vi ser bakover i tid oppdager vi fort at ordningen med bededag har gjennomgått mange forandringer. Ja, dagens ordning har faktisk bare eksistert i seksti år, men ordningen med egne bededager har eksistert i over 1500 år.

Så langt tilbake som i oldkirkens tid (ca.100-600) hadde man egne bededager der menigheten fikk særlig anledning til å vise botferdighet gjennom bønn og faste. Selve opprettelsen av en egen bededag for kristne knyttes gjerne til den romerske keiser Theodosius I (347-395, keiser 379-395) som ved hjelp av en rekke lover og forordninger gjorde kristendommen til statskirke og eneste tillatte religion i det romerske imperiet.

Utover i middelalderen ble det vanlig at enkelte ukedager ble overholt som egne bededager.

Etter reformasjonen
Etter reformasjonen (i 1536) måtte kirken omorganiseres. Kongen avsatte og fengslet katolske biskoper og nye overhoder for kirken ble ansatt. Flere av de gamle ordningene ble også endret. Gjennom Kirkeordinansen av 1539 ble blant annet ordningen med bededager gjort om. I byene skulle onsdager og fredager være ordinære bededager.

Utover på 1500- og 1600-tallet ble det forordnet hyppige ekstraordinære bededager, gjerne i forbindelse med epidemier, uår eller krigføring. Særlig under Christian IVs mange kriger ble slike bededager tillyst hyppig.

Ved forordningen 26.september 1626 ble fredagene gjort til bots- og bededager i byene. På landet ble det holdt slik gudstjeneste den første onsdagen i hver måned i hovedkirkene, og på de øvrige onsdagene i eventuelle annekskirker.  Denne ordningen varte i knappe 60 år.

Forordning i 1686
Ved en ny forordning 27.mars 1686 ble det innført tre årlige faste- og bededager. Den midterste av disse ble kalt Store bededag. Og det er denne dagen som etter hvert er blitt til vår bots- og bededag. Dagen ble lagt til fjerde fredag etter påske. Plasseringen var på ingen måte tilfeldig. Ved å legge dagen såpass tidlig på året kunne kong Christian V rekke å holde bededag i København før han la ut på sine årlige sommerreiser.

Store bededag ble varslet allerede kvelden før. Da ble det ringt med kirkeklokkene. Dette var et signal til vertshus og kroer om at de måtte stenge. Handelsvirksomhet måtte også avsluttes. Håpet var at folk da skulle klare å komme seg i kirken neste dag til rett tid og i edru tilstand. Man skulle faste inntil gudstjenesten var avsluttet.

Endringer i 1916 og 1951
Bededagen ble flyttet på nytt i 1916 til fredag før allehelgensdag (første søndag i november). Denne ordningen varte fram til 1951. De siste seksti årene har bots- og bededag blitt avholdt den siste søndagen i oktober.

Bededag i 1911
Men når ble bildet ovenfor tatt? Siden det ble tatt på bededag i 1911, betyr det ordningen fra 1686 fremdeles gjaldt. Bildet ble altså tatt fjerde fredag etter påske. Påsken i 1911 begynte med Palmesøndag 9.april og varte til 2.påskedag som var 17.april. Fire fredager etterpå var datoen 12.mai.

Foto:
Bededag, 1911.
Fotonummer: 0213-015-0003.
Fotograf: ukjent.
Giver av bildet: Bi Five Magnus.
Bildet er samlet inn av Ski Historielag.

Trykte kilder:
Bruun, Patrick: Aschehougs verdenshistorie, bind 3, Aschehoug, Oslo 1983.
Imsen, Steinar og Winge, Harald: Norsk historisk leksikon, Cappelen, Oslo 1999.

Nettkilder:
Dansk Historisk Fællesråd: http://www.historie-online.dk/special/bededag/hvorfor.htm