Lørdag 7.desember 1957, klokka 15, var det offisiell åpning av Rådhusteatret. En rekke innbudte gjester kunne sette seg godt til rette og gjøre seg klare til åpningsforestillingen.

En viktig milepæl
Åpningshøytidelig-heten var på mange måter kronen på verket på en prosess som hadde pågått i flere tiår. Ett år tidligere hadde en viktig etappe blitt unnagjort. Da kunne første byggetrinn av rådhuset i Ski innvies. Nå hadde altså turen kommet til Rådhusteatret.

En brann i 1937
Historien til både rådhuset og Rådhusteatret begynner egentlig mange år tidligere med en dramatisk brann utpå kvelden søndag 3.oktober 1937. Denne kvelden, under en kinoframsyning, brant Samfunnsbygningen i Ski ned til grunnen. Dermed mistet Skis befolkning et viktig forsamlingslokale og et kinolokale. Heldigvis var det også kinoforestillinger i Folkets hus så helt uten filmtilbud blei ikke skisokningene.

Det var ikke kommunale kontorer i Samfunns-bygningen, men kommunestyret hadde møtene sine her. Det verserte planer om gjenreising en stund uten at noe blei gjort, og så kom krigen.

Etter krigen var det uaktuelt å gjenreise Samfunnsbygningen, men kommunen trengte et rådhus. De kommunale kontorene var spredt over store deler av sentrum noe som medførte en stor ulempe for brukerne og gjorde driften av kommunen mindre effektiv.

Byggeplaner etter krigen
Tomta der Samfunnsbygningen en gang hadde ruvet, lå fremdeles ledig. 28.januar 1946 blei det nedsatt en komité som skulle utrede mulighetene for å få reist et rådhus på dette stedet. Komitéen besto av Konrad Marthinsen (formann), Johannes Bergene, Paul Lein og Kåre Levin. Et halvt års tid seinere, 26.august, kunne Østlandets Blad melde at rådhuset i Ski var besluttet bygget etter et enstemmig vedtak i herredsstyret.

Det var imidlertid ikke så enkelt å få oppført nybygg i tida like etter krigen. Det var mye som måtte gjenoppbygges og stor mangel på byggevarer. Selv om herredsstyret i Ski hadde gått helhjertet inn for oppføring av nybygg, var det ikke de som hadde det avgjørende ordet. Prosjektet måtte godkjennes av Boligdirektoratet som lå under Forsynings- og gjenreisningsdepartementet. Høsten 1947 fikk Ski kommune avslag på sin søknad om nybygg. Dermed måtte planene om rådhus stilles i bero.

Omsider byggestart
Seks år seinere, høsten 1953, blei det holdt et møte i vertshuset Pålle. Bakgrunnen for møtet var at det nå forelå planer om å flytte sorenskriverkontoret og politimesterens kontor til Ski. Dette ga ny næring til planene om å få oppført et eget rådhus i kommunen, og nå var det langt lettere å få klarsignal til bygging. Dermed kunne man tørke støvet av planene fra 1946, justere disse og sette i gang.

Våren 1954 blei det utlyst anbudsrunde på nybygget. Det kom inn i alt 14 anbud, de fleste av disse var på deler av bygget. Samme høst blei det inngått kontrakt med entreprenørfirmaet Andresen og Halvorsen om oppføring av rådhuset etter tegninger av arkitektene Jacob Hansen og Harald Tørum.

Like før jul i 1954 blei grunnsteinen lagt ned, og gjennom hele det påfølgende året pågikk det bygging øverst på torget. Bygget sto klart til bruk i 1956.

Festfløyen
Fløyen som sto ferdig i 1956 skulle egentlig ikke benyttes av kommunens administrasjon. Denne delen blei kalt festfløyen. Etter hvert skulle det bygges en administrasjonsfløy også. Dette ville bli byggetrinn 3. I påvente av at denne blei bygd, blei festfløyen midlertidig innredet med kommunale kontorer. Grunnen til at festfløyen blei oppført først, var at sorenskriveren skulle ha kontorer her.

Det var ikke uvanlig å bygge rådhus med festfløy på 1950-tallet. Vi ser dette flere steder, blant annet i Kråkstad, Bærum og Odda. En slik fløy inneholdt vanligvis en kombinert kino- og festsal. I tillegg var det gjerne bibliotek, garderober og en spisesal.

Festfløyen i Ski skulle også fungere som vestibyle for kinoen og byggetrinn 2, Rådhusteatret, blei påbegynt kort tid etter at første del av rådhuset sto ferdig.

Rådhusteatret
Bak oppføring av byggetrinn 2 sto de samme arkitektene og entreprenørene som bygde første del av rådhuset. Selve navnet, Rådhusteatret, blei vedtatt på et møte i Ski kinostyre 24.juni 1957.

Avisa Nationen beskriver salen slik ved åpningen i 1957: ”En blir ikke mindre imponert når en kommer inn i selve salen med de 700 sitteplassene. Det er en bred sal med rødlig trekk nederst på veggene og lysegrå tone øverst. Det hvite taket har innebygd lys og den buede bakveggen har brune lydabsorberende panelvegger med lysreflektor under kinomaskinfløyen.” (Nationen 7.desember 1957).

Åpningen
Rådhusteatret blei høy-tidelig åpnet lørdag 7.desember 1957. En rekke innbudte gjester tok plass i salen. Her var ordfører Hartvig Svendsen, varaordfører Sven Bjerke som også var formann i byggekomiteen, samtlige av de andre ordførerne i Follo, sorenskriver Kai Knudsen, politimester Drag, fylkeskontorsjef Olav Grove, ekspedisjonssjef Helge Brustad, byråsjef Per Øygard og fylkesmann Trygve Lie. I tillegg var det rektorer, lektorer, lærere, skolestyrets formann, kommunestyrerepresentanter, byggekomite, arkitekter, konsulenter og en rekke andre som fylte opp de 701 setene i salen.

Rådhusteatret var pyntet til fest og de innbudte gjestene fikk en uforglemmelig åpningsforestilling. Det hele startet med Sangen til Ski framført av bygdas tre kor; Ski Damekor, Ski Mannskor og Langhus blandakor under ledelse av Hampus Hult Nystrøm. Deretter holdt lektor Osvald Martinsen en fyndig prolog.

Programmet fortsatte så med en rekke taler. Formann i byggekomiteen, Sven Bjerke, gjorde rede for hvordan bygget hadde blitt til. Ordføreren talte om byggets betydning for bygdas befolkning. Seinere blei det nye bygget lovprist av fylkesmann Trygve Lie.

Det blei også overrakt flere gaver. Administrerende direktør ved Grubernes Sprængstoffabriker, Brynjulf Skotner, ga et flygel til bygget på vegne av fabrikken. Ordfører Hans Chr. Brevig fra Vestby overrakte skulpturen Hesten og smeden på vegne av ordførerne i de øvrige Follo-kommunene.

I tillegg var det en rekke musikalske innslag fra de tre korene og Ski Ungdomskorps. Det nye flygelet blei innviet av Hans Solum som framførte flere stykker.

Kinosjef Konrad Marthinsen holdt så en teknisk redegjørelse om kinomaskineriet og det blei vist tre korte filmer som demonstrerte dets finesser.

Festen blei avsluttet med noen stykker framført av Ski Ungdomskorps.

Kinoen
Etter planen skulle det være filmframsyning fem dager i uka fra onsdag til og med søndag. Mandagene og tirsdagene var forbeholdt utleie til ulike kulturelle formål.

Allerede første kveld, etter åpningsseremonien, blei første ordinære kinoforestilling holdt. Det var filmen Oklahoma som sto på plakaten. 503 betalende voksne så denne og betalte 3 kr hver. I tillegg blei det delt ut fire fribilletter.

Kinoen blei en umiddelbar suksess. I løpet av desember 1957 besøkte 2.760 barn og 7.870 voksne kinoen. I tillegg blei det delt ut 98 fribilletter. Prisene lå på 1 kr for barn og mellom 2,50 kr og 3 kr for voksne. Det var også visning av filmavisen. Her måtte barn betale 50 øre og voksne 1 kr.

Foto:
Fotonr: 0213-088-0009.
Fotograf: ukjent.
Giver av bildet: Bjørg Kjølstad.
Bildet er samlet inn av Ski Historielag.

Kilder:
Arkivkilder:
Protokoller for Byggekomiteen for Ski rådhus.
S2-1011: Ski kino.

Trykte kilder:
Arbeiderbladet:28.november 1957, 6. og 9.desember 1957.
Nationen: 7.desember 1957.
Østlandets Blad: 26.august 1946, 7. og 9.desember 1957.